Skottland-turen! (MyFa 2010) - DEL 2

Jeg trenger vel egentlig ikke si det, men det er lurt å begynne på DEL 1, i og med at det er begynnelsen...

MyFa 2010 -Skottland DEL 2.

Iona:
På Iona bor det litt over hundre mennesker. Det minte meg litt om en gammel, mindre versjon av Ibestad.
Det som er spesielt med Iona, er The Iona Abbey som ble grunnlagt av st. Columba for lenge siden. The Iona Abbey er en kjempesvær kirke av stein som er utrolig fin. Dere får se bilder snart. 
Iona er også et destinasjonsmål for de som ønsker å gå pilgrimsvandringen som blir holdt der...ofte. 

 Jeg og Trond var kul og tok en Swich - båtversjon.

Det første vi fikk se av Iona:

Det var en skikkelig søt...by(?) Det var ikke lov med privatbiler der, bare taxi og vareleveringsbiler. Kult.
Vi kom oss i land og begynte å gå oppover mot der vi skulle sove. Det var en slags stasjon for de som kom for å gå pilgrimsvandringen, og siden det allerede var fullt hadde vi med oss telt så vi kunne sove i hagen.





Det ble en telt-by! :)


Our crib. Jeg og Malene delte telt :)

Etter å ha brukt en stund på å sette opp teltene, fikk vi være med en kar for å få omvisningen nede i Abbey-en.
Dette er Iona Abbey:

Først fikk vi omvisning i et lite hus som lå ved siden av. Der var det masse gamle skulpturer og ting som hadde stått der før






Så fikk vi gå til selve Abbey-en

De hadde en lykkebrønn (eller hva man nå kaller det)! Der var det masse penger.



De hadde et pittelite rom inne i veggen som ikke inneholdt noen ting... det var bare en hule, liksom. Og ingen visste hvorfor det var der...

Også hadde de et steinansikt av en mann i den ene veggen. Det var ingen som visste hvorfor han var der heller...

Gravene til en konge og en dronning. 
Også hadde de en hage INNI kirka! Det var dødskult


og jeg bare: ...lol? Det er jo akkurat som den der plassen world of warcraft...

....lol...
Og den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vet at det er en plass som ser ut som dette i wow er fordi jeg har sett Sondre spille på den banen.
Uansett...
På alle søylene var det en egen...utrgavering. Det var utrolig kult!



Og i midten av hagen sto verdens SKUMLESTE skulptur. Den var det heller ingen som viste noe om.

Liksom...en menneskelignende ting med tentakkel-føtter og en fugl som hakker seg inn i hodet med masse dyr under seg? Den frika meg litt ut egentlig.

Etter å ha vært på omvisning, gikk vi tilbake til teltbyen vår og fikk beskjed om at vi måtte dele oss under middagen. Noen kunne spise på...stasjonen (/ved siden av teltbyen/der vi bodde), mens de andre måtte spise i Abbey-en. Etter at Joakim holdt en liten mini-tale for meg om hvor mye mer minneverdig det ville være å spise i Abbey-en (han hadde et poeng), bestemte jeg meg for å spise der. Det skulle Charlie, Malene og reiselederne også. 

Siden vi hadde litt tid før middag, bestemte vi oss for å sjekke ut den lokale matbutikken. Gjett hundre ganger hvilken...:

Forfulgt av spar... 
Der kjøpte vi godteriiiii og is :) Og nøtter. 

Også fant vi ei ku utenfor stasjonen!

Trond sa den var KU-L. Trond sier alltid så mye morsomt.
Jeg har forresten en ting med kuer. De hater meg. En gang når jeg var liten ble jeg nesten angrepet av en ku. Denne stirret heldigvis bare agressivt på meg, og jeg visste bedre enn å stå der i lengre enn 5 sekunder, så jeg var trygg. 

Middagen i Abbey-en var absolutt minnerik! Vi fikk snakket med masse andre folk som også var på pilgrimsvandring og Trond fortalte oss alt om at taket i akkurat den delen av kirken var laget av norsk tømmer. Tingen er at vikingene fra Norge plyndret hele Iona, ødela alt og var fæle. Som en unnskyldning for dette har Norge sendt masse tømmer ned til Iona, så de kunne gjenoppbygge alt som ble ødelagt. 

Her er Malene og en skjønn unge vi snakket med. Jeg husker ikke hva han heter, dessverre, men han hadde de skjønneste øynene jeg har sett. 

Jeg husker ikke hva vi fikk til middag heller, men siden jeg er litt kresen når det kommer til vegetar-mat, ble det til at jeg ble sittende uten å spise og følte meg bortskjemt. Alle ungene fikk pizza, så jeg og Charlie satt og småsiklet etter ungen med de skjønne øynene sin mat. Line oppdaget dette, og sa at vi kunne se om det var noe igjen når måltidet nærmet seg slutten. Det var det, og jeg og Charlie takket Gud for det, forsynte oss med 2 stykker hver og smilte fornøyd. Helt til vi fant ut at pizzaen heller ikke var så god.... (For Guds skyld, jeg sier ikke at kirken er dårlig å lage mat, det er MEG. Ikke dem, MEG!)

Etter middag fikk vi dessert...

Det var...heller ikke så godt (uff).
Jeg og Joakim tok oss en kaffe før vi planla å gå opp til stasjonen, men, hvis jeg husker riktig, ble vi værende igjen for å leke med ungene som bodde i abbey-en (jeg husker ærlig talt ikke om vi gjorde noe i mellomtiden...). For å være sosial var det felles-leking før gudstjenesten som vi også skulle delta i, og vi var velkommen til å være med :)
Har noen av dere noen gang spilt capture the flag? Vi lekte det på ordentlig. Det var kjempegøy!

Man deler "landet" man spiller på i to, et for hvert lag (altså er det to lag). Hvert lag har et flagg og det skal gjemmes på en bestemt plass på lagets landedel. Det er om å gjøre å finne flagget til det andre laget og få det over på sitt eget land. Hvis et lag befinner seg på det andre lagets land, kan han bli tatt av laget som eier landet og havne i fengsel. Altså må laget klare å springe inn på det andre lagets land, finne flagget, komme seg på sitt eget land og plante flagget der, UTEN å bli tatt av det andre laget. Faktisk så morsomt!

Så var det gudstjeneste. I motsetninger til de harde benkene i Harstads kirker (no offence, de funker veldig bra de også), fikk vi vår egen stol med pute og armlener og greier! :)

Chill.

Gudstjenesten var overraskende...kort? Man er jo liksom vant til å bli sittende i hvert fall en times tid med et til tider litt vel langt program i hånden. Denne gudstjenesten varte i 40 minutter, hvor 5 av dem var piano-spill (som forresten var nydelig), 15 av dem var prestens preken om atomvåpen og deres rolle i samfunnet i dag (som var forbausende interessangt), 5 minutter var allsang og det siste kvarteret ble brukt til...terapi? Vi skulle i hvert fall lukke øynene, nyte stillheten og høre et par setninger om hvor kule og flotte mennesker vi var.  Gudstjenesten var så fort over at jeg ble forvirret...

Rett etter gudstjenesten fikk vi plutselig vite at vi skulle på dans. En dans... vi ikke hadde hørt noe om. Selvfølgelig hadde ingen pakket med seg noe annet enn turklær, og uansett hadde vi tydeligvis ikke tid til å skifte før vi måtte gå, så mens Ionas innbyggere kom med fine skjørt og kjoler, kom vi gående med fjellsko, treningsbukse og diverse tjukkgensere. Perfekt. 

Dette er det eneste bildet jeg har tilgjengelig akkurat nå, og dessverre ser dere ingen av oss Nordmenn på bildet.
Vi var der en god stund, hørte på irsk folkedans-musikk og danset irske/skotske folkedanser som vi lærte på selve dansen. En del av staffen fra Camas var der også og de danset med oss, så det var veldig gøy :) I håp om å kapre dusjen, gikk jeg tidlig sammen med Charlie og Morten. Da var det helt mørkt ute, og jeg husker at jeg nektet å røre meg en millimeter med mindre Morten lyste foran meg, i redsel for å mose en padde. De var det hundrevis av.

Plutselig skulle alle dusje, og vi ble sittende sammen på stasjonens bibliotek for å vente på hverandre og stå i kø. Jeg var en av de første som dusjet, og ble sittende sammen med Morten for å gå igjennom Spotify-listen hans. Tror det var den kvelden jeg fant ut at jeg digget musikk-smaken hans! Han var også den som introduserte meg for pendulum :) Digg. Jeg skylder han en for den.

Da Malene var ferdig å dusje, la vi oss samtidig i teltet. Jeg, som hadde vært redd for å fryse fikk en positiv overraskelse når temperaturen viste seg å være forholdsvis grei. Dessverre ble det uten å nøle den verste natten jeg hadde under Skottland-turen. Jeg lå ekstremt ubehagelig uansett hvilken stilling jeg lå i, så det endte med at jeg måtte bytte på hvilken hofte jeg skulle ha vondt i siden hoftebeinet alltid knustes av bakken (jeg klarte ikke å ligge på ryggen). I tillegg pissregnet det (sånn ordentlig...troperegn-typen), så jeg våknet sikkert tjue ganger av lyder. Det var sinnsykt deilig å våkne den morgenen å vite at jeg aldri skulle sove i det teltet igjen :)

Tirsdag.

Dette var pilgrimsvandrings-dagen. Vi hadde en fin frokost på stasjonen, med det normale inntaket med "porridge". Grunnet min ekstremt dårlige nattesøvn ble det også to kopper kaffe på meg, som faktisk hjalp en god del. Arbeiderne på stasjonen hadde smurt sikkert 500 brødskiver med eggesalat, tunfisk osv. Så vi kunne lage oss niste til vandringen. Jeg pakket med meg to loffskiver og en grovskive med eggesalat + et eple. I stedet for at alle skulle ta med seg en stor sekk, pakket vi alles ting i min, og ble enige om å bytte på å bære den. Fin ordning. 

Da alle var klare møttes vi nede ved Abbey-en, hvor pilgrimsvandringen skulle starte. Den lille ventestunden måtte vi selvfølgelig utnytte så vi kunne ta noen kule gruppebilder!

Fremdeles like kult å gå i regnbukse, altså!
Vi begynte å gå og stoppet ved mange forskjellige "poster" som vi fikk vite mye om. Iona er en meget historisk plass, og nå vet jeg sikkert mer om den øya enn jeg noen gang vil vite om Harstad...


Jeg og Charlie gikk sammen på veien til og snakket om alt fra skole, playstation-spill, fremtidsplaner osv. Koselig :) 
Vi skulle gå til en strand som heter Columba Bay, og etter en times tid fikk vi vite at vi snart var fremme. Så gikk vi rundt en sving og bare:

Jeg har ikke ord en gang.

Så gikk vi ned til stranden og der skulle vi spise lunsj, så vi fant oss en haug med utsikt over det hele og spiste der. Skikkelig fint!
Vi satt på den store steinen til venstre:



Utsikten fra haugen:



Etter en lang og behagelig lunsjpause med prating, god utsikt og avslapning samlet alle seg sammen for nok en post. Her skulle vi finne to steiner; Den ene skulle kastes i havet for å "kaste våre synder og sorger", og den andre skulle vi ta vare på som et symbol på alle våre gode tider, våre håp og gleder. Hele denne posten var på en måte "klimakset" med hele pilegrimsvandringen. Den opprinnelige grunnen til kristen pilegrimsvandring er for å søke tilgivelse for synder man har gjort, og "starte på nytt". Det ble på en måte uttrykt ved å kaste den ene steinen som et tegn på synd og å ta vare på den andre som et tegn på det gode. 

Etter å ha utført posten gikk vi tilbake samme veien vi kom. Vi skulle gå et stykke den veien, og så skulle vi gå videre en annen vei. 


Så kom vi til en slette, og der var plutselig Lunsjbilen! Åhimmel. Alle satte seg ned, og det ble servert saft og..havrekaker(?). 





Hele denne dagen hadde jeg følt meg i dårlig form, og vurderte faktisk å ikke gå pilegrimsvandringen. Men når man er på en tur som dette, så føler jeg at man må ta alle mulighetene man får til å oppleve ting, og derfor valgte jeg å bli med. Men så ble det bare verre. Og derfor valgte jeg å gå tilbake til stasjonen etter lunsjpausen, siden vi allikevel var så nær. June ble heldigvis med, siden hun også var i dårlig form.Så når de angre gikk videre, tok vi fatt på turen mot stasjonen.
 

Turen hjem til stasjonen var...interessant. Vi klarte selvfølgelig å gå oss bort, selv om jeg ikke skjønner hvordan det er mulig når vi fulgte stien hele veien... Etter å ha vandret litt rundt omkring, så vi endelig et hustak og da skjønte vi at vi var på rett vei igjen.
På stasjonen la vi oss ned for å sole oss utenfor, og det var utrolig godt å kunne ligge å sløve. 
Da de andre kom tilbake var jeg i litt bedre form, og klarte å være med på nedpakningen og slike ting. Vi skulle ta båten tilbake med en gang. 


Bilder fra båtturen. 




























































Skottland-turen! (MyFa 2010) - DEL 1

DETTE INNLEGGET BLE SKREVET I 2010

Hva er MyFa?

Hvis noen av dere vet hva PiVa eller MILK er, så er det ikke så veldig langt unna MyFa. MyFa er det "siste leddet" innenfor trosopplærings-programmet "på spor av det hellige" og er beregnet for 18-åringer som har fullført MILK, MILK2 og Ungdomsleder-kurs (tror det er noe sånt det heter). Jeg tror i hvert fall meningen er at man egentlig skal ha vært igjennom alt det for å få være med...
Kort sagt er det en tur til utlandet for å vise ungdommer at det kirkelige samfunnet ikke bare finnes i din egen by, men også ute i "den store verden".
MyFa ble arrangert for første gang i år og derfor var det deltakere helt ned til 15 (altså meg. Alle andre var eldre lol) og opp til 20. Vi ble kalt for "piloter" (siden det var et "pilotprosjekt") og oppgaven vår var egentlig bare å være med på turen, ta bilder, dokumentere og senere fortelle videre hva vi har opplevd og om MyFa er noe å satse på.
Årets tur (og jeg tror det kommer til å bli en fast tur hvis MyFa fortsetter å bli arrangert) var til Skottland - Camas.

Hvor og hvordan Camas er får dere vite etterhvert (det er jo det jeg blogger om nå...haha). I tillegg, som en liten bonus skulle vi innom Glasgow to ganger og sove på hotell.
Forventninger til turen:
Jeg var livredd.
Snakket ikke så mye om det til andre, fordi alle var helt sånn der "Du er SÅ heldig som får dra, skulle ønske jeg også fikk lov!". Og det var jeg jo også, så jeg følte meg skikkelig bortskjemt fordi jeg egentlig ikke ville være med.
Jeg kjente ingen av de som skulle være med, og de fleste er 3 eller 4 år eldre, så jeg så for meg at jeg kom til å bli den loneren som bare gikk rundt og sosa alene mens alle andre hadde det gøy. Den siste kvelden før jeg skulle dra når jeg og mamma pakket  var jeg så nervøs at jeg vurderte sterkt å forsove meg med vilje. LOL

Ok, SELVE TUREN:
FREDAG:
Turen startet klokka 04:00 om morgenen. Jeg var dødstrøtt, hadde nesten ikke sminke på og uordnet hår... Lenge leve førsteinntrykk! Skal spare dere for bilde.

Siden jeg ikke kjente noen av de andre hadde det ikke noe å si hvilken bil jeg ble plassert i, så jeg satt meg i Lines bil (en av de to reiselederne) sammen med Morten.
Han hadde jeg bare sett ett bilde av på facebook og mitt førsteinntrykk av han var at han var en skikkelig soss... Han hadde bare store baggy merkeklær på seg og lilla WESC headset. Siden jeg er teit var det så vidt jeg turte å snakke med han, fordi jeg innbillte meg at han kom til å være skikkelig overlegen. Han derimot, pratet som en foss fra sekundet vi satt oss i bilen og til vi kom til Evenes (forsåvidt på hele turen...), så jeg fikk pressa noen små søte setninger innimellom i samtalen han og Line hadde... hehe.
Så stoppet vi i...Kilbotn(?) for å hente Malene.
Tina, som var den eneste jeg visste hvem var, ble ikke med på turen allikevel og derfor ble Malene med i stedet. At det skulle være en "replacement" for TIna fikk ikke jeg vite noe om før akkurat da. Jeg trodde hun var kanskje 19 år, men det viste seg at hun var 16 (det er forresten Morten også) og skulle begynne på Heggen til høsten! Det var en skikkelig lettelse å ha ei jente på samme alder der, siden June, Therese og Marie er 19 og 20 år.
Vi snakket sammen og kom egentlig ganske godt overens der og da, så vi ble enige om å dele rom på hotellet. Rommene var nemlig fordelt i et rom med 3 jenter i (som ble June, Therese og Marie), et rom med 2 jenter i (som da ble meg og Malene) og et rom med alle guttene i (de var 3). Reiselederne fikk et enkeltrom for seg.
Hele dagen gikk vel egentlig til reising. Vi kom til hotellet i 5-tia tror jeg. Og da gikk alle ut og spiste!:)
Bilder fra fredag:
Fra venstre: Charlie, Trond (reiseleder), June og meg.
Dette er på flyplassen i London. Her sitter vi og venter på flyet til Glasgow, og bruker tiden på å spise.

Utenfor flyplassen, på tur til bussen.

Hotellet :)
Her er mitt og Malenes rom!
Haha, det var dobbeltseng, felles dyne og ikke lås på badet. Det gikk bra da, i og med at det var ganske åpenbart at den ene var på do hvis hun ikke satt i rommet. Vi gikk alltid ut samtidig siden vi så og si var sammen hele tiden (dessuten hadde vi bare en romnøkkel så det var praktisk) og dyna var gigantisk så det var mer enn nok til begge :)
Fra venstre: Joakim, meg, Charlie og Trond til høyre der. Line sitter bak han, men det kan man ikke se.
Planen var at vi egentlig skulle spise på en kinarestaurant, men der var det fullt så vi gikk på italiensk i stedet for. Veldig god pizza!

Etter at vi hadde spist gikk jeg, Malene, Joakim og Charlie litt rundt for å se i byen. Det var skikkelig mange som gikk rundt i kjoler og helt sinnsykt mye sminke. Uteliv.
Så skulle vi legge oss, men først ville jeg og Malene koke te. Malene skulle gå og fylle på vann og plutselig hører jeg bare: "ÅHerregud, Ida!!!!" fra badet. Da jeg kom inn hadde hun satt vannkokeren på gulvet og var på tur å styrte ut av badet. Det lå en edderkopp og fløt i vannet inni vannkokeren. Den var skikkelig ekkel, så jeg skjønner at hun ble redd. Vi tømte den ut i vasken og fylte på nytt vann. Synd at den aldri funka... Så måtte vi gå ned i resepsjonen og få noen til å lukke vinduet, for det fikk vi ikke til. Hehehe. Etter det fikk vi sove.
LØRDAG:
Om morgenen var det hotellfrokost:

Klarte jo dog ikke spise så mye siden jeg ikke har så god apetitt om morgenen, men det jeg fikk i meg var  veldig godt!
Så hadde vi litt tid, og den brukte vi til å gå på Poundland (som var rett over gaten)for å kjøpe "forsyninger" til togturen.
Herregud holdt på å flippe over når jeg så disse. Noe av det beste jeg vet! Også selger de det ikke i Norge :(
Kjøpte meg også rosa øreplugger til 10 kroner, som funket fint helt til vi kom hjem til Harstad...haha!
Så måtte vi gå gjennom byen med de gigasvære sekkene for å komme til togstasjonen.

fra venstre: Morten, Malene og June.
Og der måtte vi vente...

Så kom vi oss endelig på toget og jeg sov halve turen :)


Dette er det eneste bildet jeg har fra den togturen. Hadde nettopp våknet, var temmelig borte fremdeles og plutselig utbryter Joakim: SEEEE, EN HIPPIE!!! Hahah.


Vel...Tog....etterfulgt av båt. Der var det fullt av galinger!
HVA SLAGS GALSKAP ER DETTE? Vi kommer opp, tenkte vi skulle sette oss i ro og mak og nyte solen og det fine været. Jeg var forberedt på en skikkelig deilig tur hvor jeg kunne slappe av...
OGSÅ FINNER DE UT AT DE SKAL MATE FUGLER!? Og hver gang en fugl kom og nappet til seg brødskive eller hva pokker de egentlig ga dem (hvis det nå kommer frem at det var gift i det de ga dem blir det meste veldig logisk, men jeg har mine tvil om det) JUBLET de som om de hadde oppnådd nirvana eller noe...MAKAN.
Så jeg gikk demonstrativt og satte meg så langt unna jeg kom og skulte på dem i håp om at de skulle ta poenget. Det gjorde de ikke.
Her prøver jeg å se glad ut, men egentlig er jeg livredd.
Heldigvis klarte ikke fuglene å holde følge når båten begynte å...båte? Heter det kjøre når det er en båt? uansett.
Så jeg brukte resten av turen til å la all frustrasjonen min gå utover Charlie med setninger som "Og med en gang de folka slutter å gi dem mat, kommer de til å spise DEM i stedet for. Til pass for dem!",  og "De er så forbanna utspekulert, de der fuglene! Stakkars menneskene går fem på! Kanskje de har innsett at teorien min er sann og ikke har noe annet valg enn å gi dem mat...:" og "På denne måten kommer fuglenes plan om å ta over verden til å bli suksess! Hvorfor kan ikke folk bare være like smarte som meg og skjønne at vi må skyte dem ned mens vi har sjangsen!". Stakkars Charlie kunne ikke annet enn å flire. Det var vel den første ordentlige samtalen jeg og han hadde. Det handler om Førsteinntrykk, vet dere.
Etter båtturen fulgte en 30-minutters busstur på ekstremt humpete enveiskjørte veier. Det var klam luft, og hver gang buss-sjåføren så en bil i det fjerne, bråstoppet han så jeg flere ganger stupte fremover og kjørte inn til siden så bilen kunne kjøre forbi. Har aldri vært så kvalm i hele mitt liv.
Og plutselig stoppet vi. Midt på landeveien. Helt til bussen kjørte og jeg så et lite skur på den andre siden av veien som det sto CAMAS på. Og et par folk med trillebårer....
De sa hei og introduserte seg som en del av "staffen" på Camas. Vi fikk putte de små sekkene i trillebåren (dette var en stor lettelse siden den store sekken var mer enn nok) og begynte på en gåtur over jordet som skulle pågå i ca. 20 minutter.

Er usikker på om bildet er fra akkurat da, men det var i hvert fall sånn veien gikk.  Når jeg tenker meg om kan ikke bildet være fra den dagen, for vi måtte jo ikke trille trillebårene. Men uansett, dere ser situasjonen :)

Så kom vi til Camas, som ligger rett ved vannkanten. Vi kom ovenfra og så baksiden på bygget først. Taket var fullt av små, sorte firkanter som viste seg å være solcellepanelene og vindmølla sto på toppen av et lite fjell rett ovenfor. Når vi kom ned så huset sånn her ut:


Så ble vi vist til våre "dormetries". På Camas er det en regel at jenter over 18 år og under 18 år ikke deler rom, så da ble det samme romfordeling som på hotellet, bortsett fra Joakim som faktisk fikk lov å sove sammen med de andre guttene, selv om han var over 18 :) Det var veldig sniltt, måtte ha vært kjipt hvis han måtte ligge på alenerom under hele turen...
Hvordan fungerer ting på Camas:

Føler kanskje det er best dere får høre om det her, før dere leser om mine opplevelser, så dere har en liten oppfatning av hvordan plass vi egentlig befant oss på.
Camas kalles et "outdoor activity centre" og grupper (skoleklasser, sportslag, alt mulig egentlig) KAN søke om å få komme og bo der i en såkalt "activity week". Den varer fra lørdag til fredag. "Arrangementet" er hovedsaklig ment for såkalte "difficult peoples", dvs. Ungdom med foreksempel atferdsproblemer eller rusproblemer.
Dette er fordi Camas er et utrolig rolig og stille sted, og totalt annerledes fra det livet man er vant til.
På Camas er det minimalt med strøm, faktisk ingenting verken på "the dorms" eller på "the common room" og kjøkkenet. De hadde gassovner og stearinlys. Om netter må man bruke lommelykter. Og kle på seg hvis (/når) det blir kaldt (og det BLIR det). På Staffens egen bygning fantes det strøm, så det var mulig å lade kamera og mobil i ytterste nødstilfelle.
Energien eller den strømmen som var på Camas, var basert på solcellepaneler og ei vindmølle. Det vil si at hvis det en dag verken blåste eller var sol, var det foreksempel ikke mulig å dusje i varmt vann. Men dette skjedde aldri under oppholdet, siden Camas er en ganske vindfull plass (det ligger jo med havet).
Under en "Activity week" blir det fokusert på at man skal være i aktivitet (det sier seg selv) mesteparten av tiden. Derfor er programmet satt opp slik at man så og si alltid har noe å gjøre. Iløpet av uken får man padle i kajakk, rapellere fra fjellvegger, leke leker, gå turer og dra på overnattingstur til Iona for å gå pilegrimsvandring der.
På Camas blir det også bare servert vegetarisk mat, og en del av det kommer fra egen hage. Grunnen til
vegetarmat er fordi det er dårlig med lagringskapasitet til kjøtt der ute siden det er så langt ute i ødemarka (hvis det begynner å brenne og man ringer nødnummeret, tar det 5 timer før helikopterne kommer seg dit. LOL.).
Vel, litt om hvordan det ser ut:

Sånn ser det ut når man kommer ut fra utgangen til "the girls dorm". The girls dorm består forøvrig av et felles bad for alle jentene en gang mellom rommene og en god del rom. Eller 3 rom... Guttenes "dorm" besto stort sett av det samme.
Her er speilet på badet/det eneste tilgjengelige speilet vi hadde.. hvilket speil sa du?
6 jenter fordelt på det lille speilet der...funket faktisk overraskende bra :O Mot alle odds.
Her er mitt og Malene sitt rom! I motsetning til de 3 andre jentene, hadde vi ikke dør og man kunne bare spankulere inn som man selv ville. Det gjorde egentlig ingenting. Jeg sov til høyre, mens Malene sov på senga til venstre :)

Her er enda et bilde fra utsikten fra utgangen fra dormen. Det forrige var hvis du vente deg litt mot venstre, dette er litt mot høyre :)
Her er da SOFAEN. Liksom, sofaen. Den befinner seg i "the common room". Her spiste vi alle måltider og satt stort sett og koste oss om kvelden ved peisen (som er til høyre). The common room var liksom der alle var hvis de ikke ville være alene...for det meste. Det hendte også (kanskje oftere enn at vi var i the common room) at vi norske ungdommer satte oss på mitt og Malenes rom hvis vi følte for det.
Også en ting til vi fikk beskjed om den kvelden:

Skjønner?
Nei? Greit. Camas har et kloakksystem som er ganske mye mer miljøvennlig enn andre, hvor mark bryter ned alt som skylles ned eller noe sånt.
På grunn av dette måtte vi kun skylle ned når vi bæsja. Det er det de prøver å si med den plakaten altså, ikke skyld på meg for at jeg må være direkte for deres del.
Det var litt sært, men tror de fleste klarte å venne seg til dette etterhvert.
Vel, tilbake til lørdagen:
Denne dagen gikk jo da for det meste til å komme seg på plass og sånt.
Til middag denne dagen spiste vi noe som Josef (en av staffen som sto for middag den dagen. Dritkul type!) kalte for "golden slice". Det var som en slags lasagne med løk og...gulrot (ok, jeg husker ikke. Pokker). Det var i hvert fall dødsgodt! Til dessert fikk vi eplekake, og etter dette hadde vi reflection. Siden jeg ikke husker hva den første handlet om, får dere vite alt om dette på når jeg skriver om søndag.
Allerede første natten var det så kaldt at jeg måtte sove i bukse, genser og lester. Dette ble en vanesak under hele uken, og etterhvert var det ingen problem.
SØNDAG:
Først og fremst: Joakim ble 20 år denne dagen! shiiit,
Sto opp rundt halv ni og samlet oss i Common room (glem "the", vi sa det aldri uansett.) for å spise frokost.
Til frokost kunne man velge mellom et rikt utvalg av frokostblanding, brødskive med enten peanøttsmør eller syltetøy, eller begge deler for så vidt, og selvfølgelig: Porridge.
Havregrøt altså. Reiselerderen vår, Trond, som også har fungert som vår informant ang. Stedet,  (siden han er den eneste nordmannen som har vært der før),  fokuserte så mye på det faktum at vi fikk havregrøt der at vi fikk høre det i nesten hver setning om stedet. "Strømmen er basert på vindmøller, også får man havregrøt til frokost hver morgen!", "En av dagene får dere mulighet til å padle i kajakk, også får man havregrøt til frokost hver morgen!", "Det er kun vegetarmat der, også får man havregrøt til frokost hver morgen!" Hahaha.

Enda en ting jeg ikke har nevnt:

Arbeidsoppgaver.
Alle fra staffen og de besøkende ble delt inn i arbeidsgrupper. Oppgavene står på tabellen der oppe :) De gjør det veldig kult og har et nytt tema for hver gruppe som kommer. Som dere ser er vårt tema "Asterix and the vikings". Liksom siden vi er norsk og greier. Forrige uke hadde de hatt toy story, så jeg lurer litt på hvor de kom fra...uansett.
Det var egentlig veldig greit å ha litt ansvar også. Var liksom med på å skape hele helhetsfølelsen av å bo på Camas. 

Tilbake til søndag.
Jeg var på gruppen "getafix" (dere vet, han kule duden som mekker steroider i en kjele) sammen med Joakim og andre fra staffen. Dagens oppgave var "chicken + garden" og gikk ut på å gi restene av frokosten pluss hønsemat til hønene som bor inni hagen og å vanne grønnsakene og frukt. Det var faktisk gøy! Vi fikk se drueplanter, tomater og en haug med andre ting. Til og med agurk!

Etter dette hadde vi reflection.
Hva er Reflection?
Reflection er en samling alle på huset møtte opp til hver morgen og hver kveld under oppholdet. Det er et lite møte hvor man snakker om et spesielt tema og ser ting i andre perspektiv og sånt. Hva temaet var, var avhengig av hvem som styrte møtet. Det kunne være alt fra hvordan ting forandret seg fra noe til noe annet (foreksempel larver og sommerfugler) til våre egne tanker om Gud.

Tilbake til søndag.
På dagens reflection skulle vi hente en stein, tenke på noe vi ikke ville tenke på iløpet av uka, og deretter kaste steinen i havet. Det var kult. Symbolsk. Dere vet. Hva jeg tenkte på? Hemmlig. Neida, Sondre faktisk. Vet det høres litt teit ut å si at jeg ikke ville tenke på han, men jeg ønsket at jeg skulle klare å fokusere på andre ting enn han så jeg slapp å savne han så mye...skjønner?
Etter reflection ble vi delt inn i to grupper, rett og slett fordi det var praktisk, og den ene gruppa skulle begynne dagen med Rapellering, mens den andre skulle begynne dagen med Kajakking. Etter middag skulle gruppene bytte plass.
Jeg havnet på gruppe med Line (reiseleder), Marie, Joakim og Therese og vi skulle begynne med kajakking! Vi sprang avgårde for å få på oss våtdrakter og kule sko.
Fra venstre: Therese, Joakim, Marie, meg og Line!
All right! Legg merke til at jeg har den kuleste fargekombinasjonen! Gul, svart(..okei,mørkeblåsvart.), lyseblå og rosa!

Før vi fikk gå uti vannet hadde vi "tørrtrening" hvor vi fikk opplæring i hva man gjør når man skal padle og hvordan vi skulle ha føttene for at kajakkene ikke skulle velte over. 

Jeg må vel ærlig innrømme at jeg var dritnervøs. Hahah, jeg vet det bare er kajakking, men alle som kjenner meg vet hvor pysete jeg er, så jeg så for meg alt mulig galskap som kunne skje. At jeg velta og ikke kom meg ut og drukna som en forbanna idiot på grunna sittende fast opp ned i en kajakk eller noe sånt. DET hadde søren ta meg vært en ydmykende måte å dø på. 

Så fikk vi sette oss i kajakken og padle, og jeg bare: "ok nå skal jeg dø. takk for alle fine stunder. Selv om jeg ikke har fått skrevet et testament håper jeg dere ikke gir alle greiene mine til fretex, mamma og pappa, ILU alle, hatt et fint liv, vær så snill og si at jeg ofra meg for en kar og hoppa foran han som ble skutt eller noe sånn at folk ikke får med seg at jeg kommer til å dø på grunna opp-ned i en kajakk." Så forberedte jeg meg på det verste...

Også var det KJEMPELETT. Herregud.
Chiiilll! jeg er øverst i midten liksom. Dere kan få en close-up:

Det var faktisk syk deilig... bare padle rundt omkring som en idiot og chille. 

Så lekte vi noen leker (type sisten osv.) og sånt og etter to timer eller noe gikk vi i land igjen. Jeg, Marie og Joacim hadde oss en liten dukkert bare for å ha vært i vannet liksom, så var det rett i dusjen og få varmen i seg og så til lunsj. Husker ikke hva vi hadde (pokker), men det var garantert en type suppe av noe slag. 

Så var det tid for rapellering. 
Ok, jeg vet jeg sa jeg var nervøs for kajakkingen. Men det var INGENTING i forhold til hvor jeg nervøs jeg for dette... jeg har alltid vært livredd for høyder, og det å frivillig slippe seg ned fra en fjellvegg (eller klatre om du vil) virket bare helt feil for min del. Sånn seriøst. På leirskolen i 7.Klasse valgte jeg "ponnyridning" fremfor rapellering. Det vil si 2 minutter sittende på en ponny mens du blir leid rundt i en sirkel og 4 timer køståing. Heller det en rapellering, så ille var det. Vurderte altså sterkt å bli igjen på huset. 

Men jeg ble med. Jeg følte liksom at når man først var med på en sånn her tur må man ta alle mulighetene man får til å gjøre turen opplevelsesrik. Orket ikke komme hjem og fortelle alle at jeg ikke orka å delta på aktivitetene fordi jeg var pyse. Så jeg ble altså med.

Først måtte vi gå en tur på 15min for å nå opp til fjellveggen. Den var ikke mer enn 15 meter høy, men herregud det så ut som om den var i hvert fall 100 (herregud jeg er så pysete). Så tok vi på oss sikkerhets-utstyr (sånn tau-body på en måte som sikrer deg og som du festet tauet du rapellerer i) og hjelm, dobbeltsjekket at alt så bra ut og så fikk vi forklart hvordan vi skulle gjøre ting og sånn.

Joakim, som hadde gledet seg til dette siden vi kom,  var først ute. Han gjorde alt på to sekunder, og var nede før jeg rakk å innse at han i det hele tatt hadde bøyd seg over fjellveggen. Serr... han fikk det til å se ut som det letteste i verden. Så jeg meldte meg som nummer 2 i håp om at jeg skulle klare å bevare det inntrykket til jeg var nede.

Når man skal rapellere må man først stå med helene på fjellkanten og bøye seg bakover i luften. Selve rapelleringen ser jo ut som om du går baklengs nedover en fjellvegg liksom, så man skulle liksom bøye seg bakover helt til man sto i 90 grader om med bøyde bein. DET var det absolutt skumleste med hele greia. Og stå der, vite at det var milevis langt ned (ok, 15 meter...) og bare bøye seg bakover i lufta som om det var det mest normale i verden. Husker enda hvordan det føltes. Så tok jeg første skritt nedover, så andre....også ble det plutselig kjempegøy! Ikke skummelt i det hele tatt... resten av fjellveggen gikk som en lek og jeg var nede på bakken fortere enn jeg trodde.

Joakim var snill og bare "du var flink", "tøfft gjort", "du brukte sykt kort tid, med tanke på det var første gangen din hadde det vært normalt om du bruke over dobbelt så lang tid" osv. Fikk skryt av de andre også :) Ok, vet det ikke er så stort å ha rapellert, men jeg følte meg i hvert fall kulere enn jeg hadde gjort om jeg hadde blitt igjen...

jeg har ingen bilder av meg, men June tok noen bilder fra sin gruppe:

Charlie. In the moment liksom. Når du må lene deg bakover og greier. 

Langt nok ned for å si det sånn...

Etter rapelleringen var det middag. Denne dagen hadde vi ris og couscous (som også er en slags ris) med sopp og squash i curry og salatblader til. Det var...mindre godt, så jeg spiste bare salatblader og sopp. Etter middagen fikk vi sjokoladekake siden Joakim  hadde bursdag!

Sjekk blikket mitt, "omfg I want this cake asap!". 

Etter middag var det chilltime. De som hadde oppvask som dagens oppgave måtte gjøre det mens vi andre enten satt i Common room eller på mitt og Marlenes rom for å chille. Jeg husker ikke hva kveldens reflection handlet om, men etterpå ble det kakao og de gitarspilling i common room slik som de fleste andre kvelder. 

MANDAG. 
Denne dagen skulle vi dra til selve øya "Iona" for å overnatte, gå pilgegrimsvandring og delta i gudstjenesten i Iona Abbey. Siden det var skikkelig crappy vær om morgenen, tok alle på seg regnsett og pakket med seg bare ullgensere og varme klær. Vi måtte også pakke liggeunderlag og smøre nistepakke. No problem, min nistepakke besto av to scones med peanøttsmør og et stykke sjokoladekake + et eple. 
Denne dagen var forresten Getafix sin oppgave "toilet trauma"... Det var egentlig helt greit, jeg måtte vaske i dusjene. 

Før vi skulle dra til Iona, skulle vi få se Staffa. Staffa er en øy som er "kjent for sin karakteristiske form". Det var egentlig alt jeg visste.

Først gikk vi de 20min det tar til hovedveien, og så ble vi kjørt i puljer til kaien hvor båten skulle gå. Siden jeg var i den første puljen, rakk vi å springe innom den lille butikken. hahah, alle bare "COLA!!!"

Der traff vi forresten nordmenn. Det var litt kult. 
Så hadde vi kjøpt cola og skulle gå ut til båten, men så bare:

Og jeg bare "...SONDRE?" 
Så jeg snek meg et bilde av sjåføren

Men det var ikke han :(
Båtturen var veldig fin. Det var en sånn liten-båt. Jeg digger sånne båt-turer, bølger og greier. Det er kult. 

Også så vi en SEL!

Jeg bare "Det er en sånn Dewgong!!!" uff, geek.

Så, etter ca. 20 minutter fikk vi se Staffa:


Dødskult! 
Vi gikk i land, og fikk lov å gå og utforske som vi ville

inne i hulen:


Når vi hadde sett inne i hulen og gått på steinene ute, fant vi ut at det gikk an å gå opp på toppen av øya. Og der var det minst like kult!





Joakim og jeg ble enig om at hvis han hoppet først skulle jeg hoppe etter...

Men så var det litt vel langt ned...

Så vi chilla på toppen i stedet for :) Det er forresten dødskult å gå rundt i regntøy selv når det ikke regner. Dagens outfit. 
Etter å ha vært på Staffa en times tid, tok vi båten til Iona. 












































NY BLOGG!









www.ideo.blogg.no

2010 - året som har gått.

Dette blir det siste innlegget på denne bloggen (Den nye vil sannsynligvis være i gang om en ukes tid). Jeg følte liksom at gjennomgangen av 2010 passet bedre som en avslutning på denne enn begynnelsen på den nye. Den nye er liksom.. ny, og dette er alt som allerede har skjedd. Uansett:

Januar.

Den første januar klokken 00.00 sto jeg utenfor Simons hus sammen med han, Marie og Håkon. Den første "nyttårs-klemmen" fikk jeg av Simons mamma, etterfulgt av Simon selv. Det var en veldig koselig nyttårsaften :)


- pc-en min er ødelagt og jen låner for tiden "boksen". En pc, som til tross for å være en dinosaur, reddet livet mitt på denne tiden.


-  Sondre ble 16 år! Jeg prøvde å lage kake, men...ja:



Jeg vet at han feiret og at jeg var der, men jeg husker ingenting av det for å være ærlig...

-  Li ble 16 år!

- Jeg og Sondre begynner på Saw-serien (vi hadde blitt enig om å se alle sammen)

Februar.

-
Familien drar på koselig langhelgs-tur til Tromsø. Dette resulterer i at jeg må sitte der og jobbe med prøve-muntlig den første dagen. Det var ikke noe problem.

OBS: Ikke bli sur fordi jeg posta dette bildet, Kajamor. For det første ligger det allerede på facebook. For det andre har jeg ikke tenkt å poste de bildene hvor vi leker dinosaurer, så egentlig er jeg snill. Og for det tredje vet alle at du er søtest uansett.


- Prøve-muntlig. Jeg kom opp i matte, og skjønte allerede da at det ikke fantes håp. Jeg jobbet hardt i to dager, fremførte perfekt og ville gjort det bra, hadde det ikke vært for spørsmålene etterpå.... eheheh. Jeg fikk 3, og orket ikke være misfornøyd en gang.



- Lisabeth tok med seg Ivan til Harstad, så resten av gjengen fikk møte han. Jeg tror Ivan dro hjem tidligere, for på bloggen sto det at jeg overnattet hos henne i løpet av den perioden hun var hjemme. Vi hadde også filmkveld før hun dro :)




Mars.

- Tonje ble 16 :) Vi ble enig om å dra på milano på bursdags-date, men det har jeg ikke fått gjort enda... og det er 9 måneder siden nå...

-Jeg, Marie, Sondre, Nathalie, Lasse og Håkon var på filmkveld hos Simen og så captivity. Den var kul

- Jeg og Sondre var på Sondres hytte i påskeferien. Der spilte vi rummikub, lagde snøhytte, game-a og sløva. Kjempekoselig!




April.

- Vi hadde nynorsktentamen. Jeg fikk 4.

- Marie var brudekjole-modell! Det var så fint!


- Jeg jobber på et turnstevne. Dette er egentlig ikke så stort, men forklarer historien bak "CREW"-T-skjortene Martin og Sondre har.

- Jeg og Sondre har norskprosjekt. Jeg jobbet som en tosk og var derfor hos Sondre nesten hele tiden den uka. Mamma trodde det var en dårlig unnskyldning for å være på besøk, og derfor var det så sinnsykt kult å komme hjem med en 6-er etter fremlegget. Denne 6-eren spilte også stor rolle for 6-eren jeg fikk i norsk muntlig på vitnemålet.
Læreren syntes vi var den mest kreative gruppen. 




- Jeg og Sondre meldte oss på NUK++ og jeg kom inn på førstevalget, meider. Det skulle vise seg å bli et feilgrep, og medier kommer nok ikke akkurat til å bli førsteprio i år for å si det sånn...

- Vi hadde mattetentamen. Tror jeg fikk 4.

Mai.

- Jeg, Martin, Simon og Sondre så Pandorum (som vi omdøpte til "The descent in space") Jeg var den eneste som likte den. 

- 17. Mai. Jeg besvimer nesten på scenen da kulturskole-elevene sang. Når tror alle at jeg har helt sykelig sceneskrekk, men det kom av den helt ekstremt tunge luften inni traileren kombinert medd null mat og drikke. Ikke lurt.
Resten av 17. Mai spiste jeg pizza på plenen 100 meter unna Sondres hus fordi vi ikke orket  gå lengre og var sammen med Sondre, Marie, Nathalie, Martin, Lasse og Håkon. 


- Vi får vite at vi kommer opp i norsk skriftlig eksamen, og jeg er overlykkelig for at vi ikke kom opp i matte. 
Det gikk egentlig veldig bra på dem (vi hadde to; en for nynorsk og en for bokmål).

- Simon, Martin og Sondre kommer på besøk og vi finner ikke på noe å gjøre. Dette resulterer i:

Herregud....

- Jeg, Martin og Sondre drar på kino og ser prince of persia. Den var kul.

- Marie feirer konfirmasjon som både jeg, Sondre, Sverre og Kristine får komme på!


- Jeg og Sondre ser den siste Saw-filmen. 
- Jeg, Sondre, Simon, Martin og Sverre ser the descent 2.

Juni.

- Jeg kommer opp i norsk på muntlig eksamen og kommer ikke over det faktum at jeg slapp unna matte på både skritflig og muntlig.

- Jeg jobber hardt i 2 dager. Sondre og jeg var til og med nede på biblioteket ! Study the old way. Anbefales! Fant en biografi om Amalie Skram (som jeg hadde om) og det sto så sykt mye mer der enn på nettet. Hjalp meg virkelig!


- Jeg har norsk muntlig. Det gikk bra, og jeg fikk 5! :) Dette var det siste skolearbeidet vi hadde igjen på ungdomsskole, så det var nesten merkelig å forlate skolebygningen den dagen. Siste rimi-lunsj også. hehe.

- Vi drar på Klassetur!

Det var sannsynligvis de fineste dagene jeg har hatt med klassen. BARE gode minner derfra!

- Vi kommer hjem fra klassetur og drar på vitnemålsutdeling.



Selvfølgelig begynte jeg å grine og la ut om hvordan fremtiden kom til å bli, den dårlige klassen jeg kom til å havne i siden Marlene og Sondre kom til å havne i den andre (jeg var 100% sikker), at jeg kom til å stryke i matte siden ingen kunne hjelpe meg osv. Det var nesten litt gøy.
Etter vitnemålsutdelingen dro hele klassen (minus 2) på peppes sammen! Kjempekoselig!


- Det er sommerferie og jeg drar på NUK++ 




Kjempefin uke! Fikk pratet med masse nye folk som jeg enda prater med i dag. Det eneste jeg "angret" på (som egentlig blir et litt for sterkt ord, for jeg angret egentlig ikke. Jeg vet i hvert fall hva jeg ikke skal gjøre) var at jeg gikk medier. Det er ingenting galt med det kurset, og det var masse interessant å lære om og gøy å dekke masse saker og skrive til avis, MEN: Det var hardcore jobbing hele tiden. Det var til og med en dag vi måtte droppe fritiden til fordel for medie-kurset. Det var gøy der, men jeg er liksom ikke bare på NUK++ for å jobbe, men veldig mye for å være sosial og ha det gøy sammen med de andre. 
Jeg skal uansett tilbake på NUK++ i år! Tenker på låtskriving som verksted. 

- Resten av Juni bruker jeg på å nyte at det er sommerferie.

Juli.

- Jeg og Sondre drar til Ibestad sammen. Vi rakk bryggefesten hvor Sverre, Marie og Kristine (som var på Andørja) også var og fikk sett Boney M og mange andre artister. Gøy!


- Jeg, Li, Ivan, Sondre og Martin drar på telt-tur til Tv-tårn skogen (samme plass som året før). Det ble Grilling, kortspill og musikk og det var veldig koselig! Dessverre ble Lisabeth syk, så hun og Ivan dro hjem, og jeg, Martin og Sondre ble liggende i skogen alene. Det var uansett en koselig tur, men jeg håper jeg og Li får tatt en slik tur igjen sammen :)

- Jeg drar tilbake til Ibestad for å delta i farmors begravelse. Veldig trist, men likevel koselig å se familie. 

- Familien drar til Luleå!
Hahah, etter at jeg hadde pratet så mye om hvor fint det var der når vi var der på klassetur, bestemte familien seg for at vi skulle dra dit, vi også. Det var skikkelig rart å gå rundt der og se hele plassen igjen, uten at klassen var der...Det var allikevel en kjempekoselig tur hvor jeg og familien fikk gjort masse koselig sammen! I tillegg fant jeg Ask og Asbjørn (bekjente fra Harstad), og da hadde jeg plutselig noen å være sammen med om kveldene! Dødskult!




August.

- Jeg drar til Skottland!
Herregud, jeg vet ikke en gang hva jeg skal si. Jeg var så redd for denne turen at jeg vurderte å forsove meg med vilje dagen før vi dro, men det viste seg å bli en av de fineste turene jeg har vært på!!!

Og JA, jeg jobber enda med Skottland-innlegget (som jeg har gjort i et halv år...)! Det kommer nok på den nye bloggen, og det er ikke så lenge til! Har bare litt igjen.

- Jeg kommer hjem og bruker de 3 siste dagene før skolestart til å psyke meg opp til det sammen med Sondre.

- Første skoledag. Alle de nye elevene samlet seg i Gymsalen, og linjene ble ropt opp èn etter èn. Jeg havnet i klasse 1MKA sammen med Marlene, mens Sondre havnet i 1MKB. Det gjorde ikke så mye som jeg trodde det kom til. De eneste jeg visste hvem var i klassen var Marlene, Tarjei og Daniel. Jeg kjente ikke dem så godt heller, så alt var ganske...spennende. 

Alle måtte tegne hverandre. Herregud. 

Bare for å allerede ha det sagt, gikk det veldig fort før hele klassen fant tonen. Det var ingen som kjente hverandre spesielt godt, og det gjorde at alle på en måte begynte på "samme plan". Idag er jeg kjempeglad i alle og liker alle! ALLE liker ALLE. Ingen intriger, ingen "oi-nå-snakker-hun-med-henne-da-kan-jeg-ikke-gå-bort-dit. Ingen "klikker".
I friminuttene kan hele klassen sitte seg ned sammen og snakke, og det har ingenting å si hvem man havner på gruppe med, for alle kommer overens med alle. Det er så sinnsykt kult! Jeg og Daniel har blitt kjempegode venner, jeg er ofte på besøk hos han og vi har musikk-planer i nærmeste fremtid. Veldig kult! Jeg og Marlene har også blitt bedre kjent. Vi gikk i klasse sammen i 3 år, men var mer bekjente enn venner.  Jeg og Sandra er også blitt gode venner. Herregud, jeg er glad i alle! 

- Skolerelatert brukes resten av måneden til å bli kjent med skolen, klassen og komme i gang med arbeid.

- Jeg og Sondre er ledere på PiVa. 

September

- Sondre og jeg går tur for å ta bilder til et skoleprosjekt, og ender opp med å gå oss vill....


Det var faktisk dritskummelt...

- Jeg leverer inn det første fotoprosjektet. Det var en ganske fri oppgave, så jeg valgte å ta 3 forskjellige bilder som hver reflekterte en følelse.

Glede/tilhørighet/vennskap.

Ensomhet.

Stress.
Husker ikke hva jeg fikk på det prosjektet, men tror det var 4 eller 5-...

- Jeg og Malene J (Skottland-bestevenn) dro på kino og så salt. Kjempekoselig å se henne igjen, og det var en bra film!

- Jeg drar på MILK-leir, men drar tilbake samme kveld fordi jeg var syk. Jeg er forresten ikke med på MILK lengre...

- Jeg og Sondre slo opp.
Etter 1 år og 3 måneder i et forhold begynte vi liksom begge å bli...lei. De siste ukene hadde vi bare kranglet, og vi skjønte vel egentlig begge at det snart kom til å skje uansett, så vi ble enige om å slå opp mens vi enda kunne være venner. Selvfølgelig var det rart i den første perioden, men jeg og Sondre var fremdeles i stand til å være venner, og idag er han fremdeles er av de nærmeste vennene jeg har. 

- Jeg og Sondre drar til Marlene sammen med Håkon og ser the others. Veldig koselig. Jeg sov hos Sondre den dagen også. Hahah, husker det var mange som reagerte på at jeg sov hos han første helgen etter at vi slo opp (som er fullt forståelig), men det var liksom...et slags bevis på at vi fremdeles kunne være venner. Veldig koselig.

Oktober.

- Jeg, Marie og Ask drar på "fest" til...en plass jeg ikke husker hva heter.

- Jeg besøker Håkon og finner ut at det funker å være sammen med han uten resten av gjengen (til da hadde vi bare vært sammen på filmkvelder osv.). 
- Jeg er på filmvkeld hos Sondre sammen med Marie, Ask, Simon og Li (som var hjemme). 

- Jeg og Sondre sover hos Li, og vi tar bilder av ponnier og spiser ripsbær med sukker på.


- Jeg sov hos Sondre, og vi møtte Martin og Marie i byen morgenen etter for å kjøpe bursdagsgave til Lasse. Så dro jeg til Håkon for å lage hjemmelaget pizza sammen med han og moren. Det er seriøst den beste pizzaen jeg har smakt noensine! Etter at vi hadde spist dro jeg og Håkon ned til Sondre for å være med på filmkveld sammen med de andre. Vi så nightmare on Elm street.

- Marie feirer bursdagen sin, og jeg har det gøy sammen med henne, Sondre, Lasse, Håkon, Martin, Kristine, Knut-Eirik og Lisbeth (ikke Li, altså). 

- Jeg, Marie, Lasse og Sondre er på grillkveld/filmkveld hos Martin. Jeg og Sondre dro til han i 12-tiden for å sove, og morgenen etter dro jeg tilbake til Martin sammen med Marie (Sondre skulle på jobb) for å spise frokost og chille sammen.


November.

- Jeg og Håkon har bursdag! I bursdag-gave hos mamma og pappa fikk jeg 2000 kroner til Oslo-turen. Veldig greit!
- Joyful drar til Grov for å synge. Veldig koselig tur!
- Vi skolen begynner vi på et 5 ukers langt filmprosjekt. Det morsomste prosjektet vi har hatt til nå!

- Jeg feirer bursdag!

Veldig fin kveld! Vi så... en film? Den er med han må bo i huset sitt for å komme over redselen for monster elns. Også spiste vi pizza, danset og pratet!  Martin, Marie, Sondre og Ask sov hos meg.

- Jeg og Marie er på LAN en hel natt hos Lasse. Morgenen etter dro vi + Sondre og Martin til Sondre for god-frokost. Jeg og Marie fikk kjeft for at pannekakene våre ble sveler...
- Jeg begynner med briller... 


- Jeg drar til Oslo sammen med Håkon.
Meningen var at jeg og Tonje skulle dra. Vi fikk sponset turen hos Joyful siden vi skulle på Ten Sing kurs. Siden Tonje ikke kunne være med, tok jeg med Håkon. Det var en KJEMPEFIN tur!



- Jeg og Håkon drar til Marie tidlig på morgenen for å spise frokost sammen.


Desember.
- Jeg og Håkon blir ilag :)
- Jeg bruker nesten hele måneden på å gjøre meg ferdig med alt av skolearbeidet som måtte gjøres ferdig.
- Jeg fikk 6- på filmprosjektet! Kult!

- Hylla på rommet mitt raser ned, og reflekterer i et eviglangt kaos og et par blåmerker. Hahah!

- A og B-klassen har juleavslutning sammen. Alle pyntet seg, spiste masse godteri og snakket.

- Jeg, Tonje og Li lager pepperkakehus!

- Jeg, Li, Sondre og Marie drar på Milano sammen.

- Jeg drar til Ibestad for å feire jul!

- Jeg og de andre ungdommene som var med til Skottland drar til Peppes for å ha en "reunion". Kjempekoselig å være sammen med hele folket samtidig (minus Marie og June, dessverre) igjen! 

- Nyttårsaften. Jeg, Marie, Simon og Håkon dro til en venn av Marie og hadde det kult. Marie ble hentet i 3-halv 4 tiden og jeg sov hos Håkon. Veldig fin kveld

Revolusjon.

2011.

Jeg håper dette blir et bra år. Jeg tror det. Jeg har planer. Men det har vi jo alltid, så... jajoda.

Jeg vurderer STERKT å lage ny blogg. Jeg liker egentlig ikke å gå rundt og endre blogg hele tiden, men nå har jeg hatt denne siden 9.Klasse, og...jeg vet ikke, jeg føler jeg trenger en ny start. Og ikke minst et mer saklig navn på bloggen.

Så alle av dere som plutselig fikk en trang til å gå igjennom arkivet for å sjekke hvor fjortiss jeg har vært (og for så vidt enda er), så er det på tide å gjøre det nå, for mest sannsynlig vil ikke bloggen eksistere stort lengre.

Jeg og vennene mine er fortsatt agenter (VIDEO)


Resultatet fra kvelder på Ibestad uten internett :)

Overalt.

Idag har jeg vært på peppes sammen med de andre ungdommene fra Skottland (minus Marie og June). Kjempekoselige å se (nesten) alle igjen, og alltid like morsomt å ha langvarige diskusjoner om Joakims teorier og leveregler. Savner Skottland litt, faktisk. Det var så sinnsykt morsomt! Åh, det var det innlegget ja...

Jeg skulle sove hos Sondre... Så skulle jeg plutselig ikke det allikevel. Og plutselig var jeg hos Lasse. Rart man er forvirret?

Nå er jeg i hvert fall hjemme, hvor pappa har vært en engel og ordnet meg seng etter at lillesøsteren min stjal madrassen min så overnattingsbesøket hennes skulle ha en plass å sove (eller, stjal og stjal. Må vel ta med at jeg hadde sat at det var greit). 

Min pappa er kul

Daniel og jeg er hemmelige agenter.

MEN han vet ikke om det enda...Charlie vet heller ikke at han er sjefen vår....

På Ibestad har det seg sånn at kun mors pc tar inn internett. Det er fordi ingen husker passordet til mors internett, og derfor må vi klare oss uten på våre egne pc-er.

Det funker helt fint, men når man sitter oppe om kveldene på rommet sitt uten nett og allerede har sett 4 episoder av Grey's i strekk, har sett alle sesongene av diverse tv-serier man har på hardisken og allerede har lest ut to bøker (geek for life), begynner man å merke at man skulle hatt noe å gjøre. Min løsning:

En fem-minutter lang noob-tegnefilm om livet mitt som hemmelig agent.... Jeg skal legge den ut så fort jeg får samtykke av de andre som "spiller" i den :)

De to siste dagene har jeg vært sammen med, Håkon (igår), Simon (igår og idag) og Sondre (idag). Vi har bare sløvet, snakket og spilt mario kart på nintendo 64, så det er ikke så mye å ta bilde av...

humoren min....

Jeg er overtrøtt. Jeg tror det er unnskyldningen for at jeg flirte til jeg begynte å grine på grunn av dette:

09. Mai 2010 kl 21:27
Igår overnattet jeg hos Sondre. Etter at vi hadde laget og spist middag fikk jeg en helt syk tvangstanke som gikk utpå at jeg måtte lage muffins. Jeg gikk der som en psykopat og lette etter ingredienser og prøvde å få Sondre til å skjønne hvor utrolig mye han også hadde lyst på muffins. Til slutt forsto Sondre at han også hadde lyst på muffins, og jeg følte meg som Gud der jeg hadde klart å gi han åpenbaringen som ledet han på rett vei.
MEN da vi skulle til rimi husket Sondre at det stenger klokka 20.00, og klokka var 20.10, så jeg tenkte at nå kunne livet mitt bare ta slutt.
Som en zombie gikk jeg slapp og med tomt blikk mot sofaen og bestemte meg for å ligge der og la livet passere i revy, men jeg rakk faktisk ikke lengre en førskolen før Sondre kom på at Jonas holdt på å stenge spar, så han kunne kjøpe ingredienser. To timer senere var det muffins med sjokoladebiter og philadelphia-glasur og livet mitt var komplett. Resten av kvelden og idag har jeg gått rundt og fortalt Sondre at det var noe muffins på soverommet. Så dårlig at det blir gøy x( I hvert fall etter et par red bull og 100kg sukker i form av muffins

Julen.

Idag kom vi hjem fra Ibestad etter 4 koselige dager med julefeiring til tusen. Jeg har hatt det veldig fint!

På julaften spiste vi godteri fra julestrømpen og så tre nøtter til Askepott på morgenen. Når det var ferdig kjørte vi til kirkegården for å tenne lys på oldemor, oldefar og farmor sine graver. Koselig at vi fikk gjort det i år, siden vi som regel pleier å feire jula hjemme og ikke får muligheten til det. 
Når vi kom hjem gikk det et par timer til å ordne seg, før plutselig selveste julenissen kom på besøk!

Annika var helt i hundre, og alle fikk sjokoladeklubbe + pakke hos han. Nå har jeg et par kjempefine hvite lester til samlingen min, som definitivt KOMMER til å brukes fremover!

Creds til lillesøster fordi hun er så tøff.
Julemiddagen var herlig!

ups, her kom bildet på skeiva, men siden jeg er så lazy blogger orker jeg ikke å rette på det. Her snakker vi ribbe, rosenkål (som er noe av det beste jeg vet), surkål, rødkål, skysaus, poteter, pølser, grønnsaker ++. GODT!
Pakke-åpningen er et lite kapittel i seg selv, men det har jeg ingen bilder fra... Er i hvert fall kjempefornøyd og takknemlig for alle gavene i år! Tenker på å legge ut bilder av de senere :)


Så dansa vi til julesanger :)


Hahahah, legg merke til den kule plakaten i bakgrunnen. Tror det henger i hvert fall 5 WITCH-plakater på rommet mitt på Ibestad. De har hengt der helt siden jeg fikk rommet, så jeg har liksom ikke lyst å ta dem ned....

Resten av dagene har vært fine. Masse kortspill, god mat, "Alias" (kjempemorsomt brettspill) og hyggelige familiestunder. Kaja og jeg har delt rom og hun har vært en reddende engel de siste dagene, uten at jeg tror hun vet det selv. Litt kult å ha en søster når man er på en plass det ikke er så mange andre å være sammen med :)










Les mer i arkivet » Oktober 2011 » Januar 2011 » Desember 2010
Ida Elise.

Ida Elise.

16, Harstad

Dagbok-bloggen min. Jeg er 16, går på media og gjør mye kult.

Arkiv

hits